habananas

Prøver å lokke til meg nye lesere ved å ha dyp poetisk tittel på innlegget - er sånn fin feed her på blogg.no. Her om dagen trykka jeg på en med tittel "Fra 67 til 32 kilo på 14 dager!" og trodde jeg kom til å finne sånn digg anoreksia-sosial-pornografisk blogg. I stedet var det om et besøk til Auschwitz. MAJOR SADFACE.

Uansett. Om dagen går jeg på jobb. Og så går jeg tur, rundt Sognsvann, med May, fordi det er mai, og da skal man gjøre slikt. Det er føkkings terapi, de snaue førti minuttene det varer. Og fin terapi, ingen prøver å få noen til å tro at du vil ha sex med moren din. Hvem ville engang tenkt den tanken her?

En av dagene var jeg så sterk at jeg klarte å velte et tre. Men May var så drittlei av å ta bilder av meg som poserte som tøff skogstulling at hun ikke gadd å få med selve treet på bildet. Men sjekk røttene da! Så sterk er jeg:

Og så har jeg blitt klesdesigner, for noe må man gjøre med tida si. Tyler The Creator og Die Antwoord sier for mye smart til at jeg rekker å tatovere det på meg, så jeg lager schtøgge singletter i stedet. De skal jeg gå med i hele sommer FOR Å PROVOSERE. Et knippe (egentlig de eneste jeg liker så langt):

Ah, poesi. POESI. Neste blir "Gåddæm I love bitches, especially when they only suck dick and wash dishes", men jeg er blakk og har ikke de 49 grunkene mn trenger for plain hvit singlett.

Lurer på om jeg kan bruke dem på jobb. Ville du brukt dem på jobb, elskede supermenneske av en leser?

Nøzz